Den andre verden (tillamess)
Forside Add meg Om meg Kontakt

Den andre verden

 

Tenkte dele en veldig personlig historie med dere idag. Ikke mange vet om dette, kun de aller nrmeste. Fler dette er viktig f skrevet om, for jeg vet at dette kan delegge for s mange psykisk. Jeg skal fortelle dere om meg selv og min strste frykt.

 


 

 

Jeg hadde en periode i livet hvor jeg slet med svn. Jeg holdt meg vken hele natten, og sovnet ikke fr noen i huset hadde sttt opp. Dgnrytmen min var delagt. Jeg taklet svidt jobb, skole eller andre ting fordi jeg var utslitt og sov til langt utp dagen. Uten at jeg tenkte over det, havnet jeg i en boble. Den var av det mrke slaget. Dagene fly s fort forbi at jeg fikk ikke gjort noen ting. Det komme seg ut av denne bobla er ikke lett nr man ikke er klar over at den eksisterer.
 

I ettertid har jeg funnet ut at det faktisk ogs er veldig mange andre som opplever dette n eller flere ganger i livet. 25-40 prosent! Men det er ikke mange som vet hva dette er. Heldigvis har temaet ftt langt mer oppmerksomhet de siste rene, og det er mye informasjon rundt det p internettet. Da jeg selv opplevde det for frste gang, gikk jeg i ettertid rundt og mistenkte at jeg var gal, eller at det eventuelt spkte p rommet mitt! Men det var fr jeg begynte lete p internett etter svar. Det finst mange meninger rundt dette, s det er vanskelig vite hva man skal tenke. Jeg har hvertfall funnet ut hva jeg velger tro p.

Dette opplever jeg jevnlig ogs den dag i dag, men i mye mindre grad. Jeg har lrt meg styre unna hver gang jeg kjenner noen tar tak i meg eller hvisker i ret mitt. Mange opplever dette forskjellig. Noen ser, noen hrer, fler og noen kan se seg selv ligge og sove i sengen ("ut av kroppen opplevelse"). Det er veldig skremmende fordi alt fles fullstendig ekte ut. Jeg sliter litt med hvordan jeg skal formulere meg for at dere skal forst hva jeg virkelig mener nr jeg sier ekte. Man kan virkelig fle p seg at det skjer ting rundt seg. En hrer stemmene tett inntil ret, pusten i nakken, skrittene p gulvet og berringen. Det fles s realistisk at en ikke klarer skille det fra virkeligheten. Utrolig ekkelt! I yeblikket tenker man selv at man skal d. Hvertfall jeg. S n kommer skildringen min av mitt frste mte med det som jeg nsker kalle en annen verden.

 



 


Jeg satt ved PCen en sen lrdagskveld. Klokken var litt over tolv p natten. Lyset begynte flimre, og et par sekunder etterp forsvant nettet. Det stod at det var en feilkobling. Jeg stivnet helt til der jeg l i sengen. Jeg tok meg til si hyt "jeg skal bare si hade", og brtt slo internettet seg p igjen. Jeg fortsatte chattingen. Cirka 15 minutter senere skjedde det samme - flimring i lyset og elektrisk knitring - feilkobling p internettet. Jeg lukket straks PCen og la meg til rette i sengen. Jeg sovnet.

Jeg drmte at jeg var p den gamle jobben min, p bakrommet for stenge. Der sto det fem "skyggemenn" i en sirkel rundt meg. Jeg var ikke redd dem - de var bare irriterende. For jeg ville jo bare komme meg hjem. Jeg gikk ut fra sirkelen de hadde dannet rundt meg, og mot dren. Fr jeg pnet dren kikket jeg ut drvinduet. Der sto det enda en "skyggemann". Han skilte seg ut fra de andre. Han hadde hatt og frakk, i motsetning til de andre som var mer uklare og anonyme. Han viste meg "stopp" med hnden sin - som om han prvde advare meg mot passere dren. Jeg ble enda mer irritert - jeg ville jo bare HJEM!!! Jeg pnet dra, og da traff det meg rett i ansiktet. En blitz og et kraftig slag rett i pannen. Jeg satt i sengen da jeg kom til meg selv. Jeg var s svnig at det ikke helt gikk opp for meg hva som egentlig hadde skjedd. Jeg la meg ned for sove... Sekunder etterp kom blitzen og jeg fikk enda et slag i pannen. Igjen satt jeg oppreist i sengen. Tenkte ikke s mye over det denne gangen heller. La meg ned atter en gang, trtt som jeg var. Men fr jeg rakk sovne, var det noen som satte seg opp meg og hvisket meg i ret. En mannsstemme spurte "Er du syk?". Fr jeg fikk tid til gjre noe, ble hele kroppen min holdt nede. Jeg kunne ikkje bevege meg, snakke eller pne ynene! Alt jeg kunne gjre var lytte og fle. Alt jeg hrte var susing, og det jeg flte var to hender gripe rundt halsen min. Jeg fikk nesten ikke puste og kroppen min va totalt paralysert. Jeg kjempet desperat for komme meg ls. Det er uvisst hvor lenge dette varte! Det kan vre snakk om sekunder eller minutter. Det flte hvertfall som en evighet! Til slutt klarte jeg lirke litt p foten min, og plutselig slapp alt tak! Kvelingen, trykket og susingen var helt borte!
 


Dette er min aller frste hendelse av mange, og det var for meg helt ukjent og ekstremt skremmende. Jeg hadde store problemer med sove dersom ingen andre i huset var vkne. Jeg var livredd for at det skulle skje igjen. Dette blir kalt for svnparalyse, og det forekommer oftest om man stresser mye. Da jeg ble mer opplyst rundt dette gikk alt mye bedre, men det tok lang tid fr jeg klarte legge meg uten ha det i bakhodet. Etter at jeg ble sammen med kjresten ble alt mye bedre, men den dag idag liker jeg fortsatt ikke legge meg alene. Jeg M alltid ha noen ved siden av meg i sengen. Dersom kjresten er borte er jeg ndt til sove hjemme hos mamma, eller ha noen overnattende.
 

Hper dette innlegget kan virke opplysende dersom noen har hatt lignende opplevelser. Hadde jeg visst hva dette dreide seg om tidligere, og at det er noks utbredt, spesielt blant ungdom, ville jeg nok spart meg for mye redsel og bekymring. Dette dela en liten periode for meg, men jeg kom veldig godt ut av det til slutt. Bildene jeg har valgt bruke, er de som illustrerer hendelsene meget godt.


 

(Alle Bildene er lnt fra Google)

 

#Svnparalyse #Svnls #Opplevelse #Min #Historie #Den #Andre #Verden

 

 

-TMM
 




  • Skriv en ny kommentar

    TillaMess

    Hei! Jeg Heter Tiril Marie Michaelsen 22 r og bor i Stavanger. Her skriver jeg om mine interesser, meninger, livet og min vei som Brudedesigner. Kommer til vre en rlig og pen blogg. Hper du finner bloggen interessant<3

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Lenker

    bilde
    hits